Mine første dager i Chile !

Mine to første dager i Chile er overstått, det er på tide med en oppsummering. En oppsummering som inneholder både løsbikkjer, fotballkamp, Jumfru Maria og en lama.

Jeg, mamma, Ellen og Lasse, på toppen av et fjell. Med Santiago i bakgrunnen.

Det samme fjellet, med en enorm statue av jumfru Maria, på toppen. Med utsikt over hele byen.

Jeg og Gunnar, utenfor Parlamentet. Og ja, Gunnar ER høyere enn meg, OG bruker større sko enn meg.

Det er ikke lett å leke deilig i 45 varmegrader, bare spør Lasse...

Det er blodig meg løshunder overalt. Forbreder meg litt til leirskole med 6. trinn på Langedrag, hvor jeg visstnok kommer til å se mer av det samme. Trenger mange boxer-skift, for dette er skummelt !!

Alle nordmenn i utlandet har et bilde av seg selv på Starbucks. Også jeg.

 

Toppkamp i Chile, hvor hjemmelaget Colo Colo vant 3-1, i en kamp med sykebil, 3 røde kort og over 30 000 tilskuere på tribunen. Stemning !



Jeg fant en lama på gata, som hadde på seg hatt. Den mangler riktignok horn, men det fiksa jeg.

 

Det har vært noen nydelige dager. I morgen skal vi kjøre 6 timer over Andesfjellene og over til Argentina, hvor vi blir i 2 dager...

 

Hvordan er DIN vinterferie? Er skiforholdene allreite der hjemme?

Vinterferie - jeg drar til Sør-Amerika !

Det er EN dag igjen til vinterferie, og til jeg forlater det kalde nord, til fordel for svært varme Chile.

De neste 10 dagene vil jeg være svært vrien å få tak i. Sannsynligvis er det ingen av dere som har noen interesse av å få tak i meg likevel, jeg bare nevner det. Mobilen vil være avslått, Facebook vil være inaktiv og Twitter vil bli lagt på hylla. Kun jeg og familien min, i et fremmed land. Med et fremmed språk. Med fremmede mennesker. Jeg gleder meg.



Ikke alle mine lesere er like stødige på Sør-Amerikansk geografi. Jeg viser dere derfor her flagget til Chile, et kart over hele Sør-Amerika og et bilde fra hovedstaden, Santiago. Vi kommer til å være i hovedstaden en god del av tida, men skal også leie bil, for å kjøre over Andesfjellene. Da havner vi etter planen, dersom ikke varmen blir for mye for oss, i turistbyen Mendoza, i Argentina.



Et bilde fra Mendoza, hvor det visstnok skal være 42 grader i skyggen.

Pakkelisa inkluderer EN bukse, EN genser, 10 t-skjorter og 6 shortser. Dette blir godt, varmt og nydelig. Til slutt legger jeg ved et bilde av hele familien, fra forrige langtur. Lasse var ikke med den gang (til Ecuador), så han får sitt eget bilde...




God tur til MEG, og god vinterferie til DEG ! : )




Onehundredandeeeeighty !

Jeg har den siste tiden spilt mye dart. MYE dart. Jeg merker til og med at jeg begynner å bli ganske god. Men selv om jeg gjerne spiller 3 ganger i uka, og en god del timer hver gang, blir jeg aldri BEST lissom. Jeg tror nå jeg vet hvorfor...

Ta en titt på noen av bildene som kommer opp når du googler "Dart champions"...

Det kan da ikke være NOEN tvil om hva som er problemet mitt? Jeg er rett og slett ikke tjukk nok! Jeg trenger 70 kilo, i tillegg til de jeg allerede har, for å ha noen som helst mulighet til å bli BEST i dart.

Den jobber har jeg allerede startet med i dag:



Mac&Cheese. Dette MÅ jo være noe av det mest usunne og fetende som finnes, og som er enkelt å lage? Oppskriften, spør du? Masse bacon, masse fet cheddar ost, litt makaroni, blandt alt sammen, sammen med masse fett smør. Dermed får du denne fett-bomben. Og vips, er jeg i verdenstoppen i dart...

Har du troa på mitt nye prosjekt? Eller har du forslag til enda mer fetende mat, som samtidig er lett å lage? Gimmi !

Barbering - What NOT to do !

Det er lenge siden jeg har oppdatert denne bloggen. Like greit vil mange si, jeg har sjeldent noe spennende å fortelle. Det har jeg heller ikke denne gang...

Jeg skal ut å kaste dart nå. Spennende nok det. For meg. Ikke for DEG. Men man må alltid se bra ut når man skal kaste.Det er disse tidligere Verdensmesterne gode eksempler på:

   

Derfor bestemte jeg meg naturligvis for å ta skjegget, som har fått gro som ugress i en dårlig behandla hage, i lengre tid. Det gikk ikke så bra...

Jeg satser på at jeg er mer treffsikker foran dartbrettet, enn med høvelen...

Julaften hos Isaksen

Det er julaften, og også Isaksen-familien har feiret denne store dagen. Jeg sitter igjen med masse gaver, en haug med penger, gode minner, fine bilder og stappmett mage...

I julestrømpa lå det naturligvis både klementin, smågodt, julehefte og en liten presang. En god start på dagen, altså. Videre var det tid for å fiffe seg opp litt, for å se presentabel ut for kirka. Jeg og min bror bjørnen (Lasse) ble plutselig kirkeverter og delte ut programmer i kirka, utstyrt med skjorte, dress og store smil.

Julemiddagen besto som vanlig av ribbe og surkål. Personlig lot jeg surkålen ligge, men Gunnar spiste min del, sin egen del, og sikkert resten av familien sin del også. Han kommer til å lukte surt i morgen, og jeg er glad det er en heftig vegg mellom rommene våre...!

Tid for gaver. Julens viktigste høydepunkt for mange. Ikke for meg, men jeg gledet meg likevel.



PiiTA er spent, da han skulle åpne pakken fra ei i 6. klasse. Og gleden ble stor da det var en fabelaktig sparegris. ENDELIG skal også JEG få spart litt penger. Tusen takk !



SÅ glad ble Gunnar for julegaven fra meg, FIFA 2012 til XboX360. Like glad var han neppe for vårt patetiske forsøk på juletre, som likner mer på en selvhugget busk fra hagen. Noe det faktisk også er...



Som alltid spilte vi Juleevangeliet, før pakkene ble åpnet. Her er farmor og min bror, fortsatt bjørnen, i rollene som Maria og Josef. Snømannen Kalle var Jesus, ettersom Gunnar nå har blitt for stor til å ligge på fanget til farmor. Jeg, Gunnar og pappa var de tre vise menn, selv om noen kanskje vil hevde at ingen av oss er spesielt vise.

En glimrende julaften er over. Takk til alle for gaver, hilsner og gode stunder. Måtte det bli flere i pret som kommer. Peace out A-town !





Jeg er en bedre kokk en deg !

I dag har jeg endelig bevist at jeg er en god kokk. Hans-Olav, en av mine leilighets-kompiser, som faktisk er kjent for å være flink med mat, fikk smake det i dag...

JEG brukte 3 minutter og 40 sekunder på MIN middag.

HAN brukte 45 minutter på SIN middag.


Til venstre: Hans sin lasagne m/no blader og hvitløksbaguett. Til høyre: Mine karbonader, med fløtegratinerte poteter og ristet loff. Og løk og gulrøtter da. Men de kasta jeg...

Konklusjon: I WIN ! Brukte tross alt 1/15 av tida...


Pesta kommer !

I de siste ukene har vi snakket mye om Svartedauen i 7. klasse på Fjerdingby Skole. Hvem hadde trodd at det skulle være så interresant at en gjeng med rotter kommer og dreper halve befolkningen? Likevel, det er nok sagnet om Pesta som har brent seg fast i netthinnen til 7. klassingene mine...

Under Svartedauden gikk det et sagn om ei gammal kjerring som het Pesta. Hun gikk fra landsby til landsby, med en kost og ei rive. Brukte hun riva, overlevde noen i byen. Brukte hun kosten, ble alle drept av pesten. Dette vet 7. klasse på Fjerdingby Skole godt. Vi har snakket mye om Pesta. De vet godt hvem Pesta er. Ikke fordi jeg er så flink til å fortelle, eller fordi Pesta er så spennende. Mest på grunn av en video jeg viste på tavla:

PestaKommer!

 

 

I dag finner du ikke EN av 57 syvendeklassingen på Fjerdingby Skole, som IKKE vet hvem Pesta er. Jeg må innrømme at det var fryktelig morsomt å stå bakerst i klasserommet, med overblikk over klassene...

Mine tanker rundt alt som har skjedd...


Jeg har tenkt mye de siste dagene. Tenkt og grått. Men jeg har også fått håp om bedre tider. Jeg klarte ikke helt å komme med en oppsiktsvekkende tittel på dette innlegget, men det får heller være...

Det er en uke siden de første meldingene tikket inn på TV-skjermen og nettavisene, om bombeangrepet i Oslo. Et par timer senere hørte vi om skudd på Utøya. Ingen kunne, akkurat da, fatte og begripe hvor ille dette egentlig var. I dag vet vi at over 90 mennesker, de aller fleste unge, er drept. Av EN mann.

Jeg kjenner ingen som var på Utøya den dagen. Jeg kjenner noen som kjenner noen, men jeg kjenner ingen selv. De første dagene var likevel fyllt med fornektelse, raseri og etterhver sorg. Og tårer, når ingen så på. I dag, en uke senere, er det fortsatt sorg. Men også håp.

   

Jeg tok turen ned til Rådhusplassen for å være med på Rosetoget, for et par dager siden. For å vise min støtte og for å se. Se på alle rosene. Se på Regjeringsbygget. Det jeg isteden oppdaget var alle menneskene. Vi var 200 000 mennesker, på Rådhusplassen og i gatene rundt. Det ble for mange til å gå i tog, fordi det var umulig å flytte på 200 000 mennesker, i samme retning, samtidig.

Så vi stod der. Noen hvite nordmenn som meg. Noen litt mørkere nordmenn. Noen enda mørkere. Noen med bakgrunn fra Asia, noen som har kommet fra Afrika. Noen fra Øst-Europa, noen fra Sør-Amerika. Felles for alle, utenom turistene: Vi var nordmenn. Vi kom fordi vi er glade i landet vårt. Enten vi har bodd her hele livet, eller kommet etterhvert. Enten vi er hvite i huden, med blondt hår og blå øyne, som meg, eller svart hår, mørk hud, og brune øyne. Vi var på en måte like, alle sammen.

Det dette udyret har gjort, er vanskelig å forstå. Det er vanskelig å tro at noe positivt kommer utav hans dyriske handlinger. Men jeg har et håp. Et håp om at dette knytter oss nærmere sammen. Alle nordmenn. Uansett hudfarge eller bakgrunn. Vi er alle stolte av landet vi bor i, og byen vi bor i.



Jeg håper vi kan tenke oss litt om. Hvor mange av oss tenkte ikke på Islam når vi hørte om bombingen? Jeg vet jeg gjorde det. Men dette var ikke en muslim sitt verk. Dette var en norsk nordmann, som påstår at han er kristen. Jeg vet at JEG, som kristen, ikke vil identifisere meg med denne mannen. Det vil heller ingen av mine kristne venner. På samme måte som at ingen muslimer jeg kjenner, går god for, eller vil kobles til de som bruker terror, og hevder at de er muslimer.

Til slutt. Slutt å meld dere inn i Facebookgrupper som sier at ABB har ødelagt Norge. Eller Oslo. Denne mannen kan ALDRI ødelegge Norge. Eller Oslo. Han har virkelig klart å gjøre mange mennesker triste, fortvilet og forbanna. Han har tatt bort mange mennesker, som fortjener å være her i dag.

Men han kan ALDRI ødelegge Norge !

Bilder og slikt fra Middelhavs-cruise !

Tilbake til Moderlandet etter 10 dager på reisefot. 3 dager i Barcelona med Lassebasse-bror, og 7 dager på cruise, med hele familien + noen til. Fabelaktige dager, hvor vi var innom Monaco, Sicilia, Napoli, Roma og Firenze.


Jeg står utenfor Colloseum i Roma. Jeg blir sjeldent imponert over hus og hytter, men dette var et helt fantastisk byggverk!

Jeg og Ellen, min vakre søster, drømmer oss bort på Sicilia. Skipet vårt kan vi se i bakgrunnen.

Jeg, Lasse, Ellen og fetter Andreas står utenfor Pompei, en gammel by i gamle Romeriket, som ble vasket bort etter utbrudd fra vulkan. Utgravninger foregår fortsatt, og byggverkene og historiene herfra er ganske ville.

En hel rekke med Ferrarier, i Monaco. Ikke er jeg spesielt bilinterresert, men dette synes tilogmed jeg at var litt stilig.

Gunnar på klatrebanen på skipet. Jeg sto først og fremst ved bordtennisbordet, lå på en solseng eller satt på Blackjack-bordet i casinoet. Pengene fløy...

Bror og søster, mens vi venter på familien i Barcelona.

Vårt fantastiske reisefølge, Les og Dawn fra Minnesota, USA. De eneste menneskene jeg kunne ha akseptert at var min mor og far, utenom mine biologiske.

Jeg og min nye bil, Rolls Royce, (tror jeg) i Monaco.

Jeg og Pompei, igjen.

I Vatikanstaten, pavens hjemsted. Syke byggverk, masse mennesker og stilig opplevelse.

Turen er over, men jeg skal på cruise igjen. Så masse mat du vil, hele dagen, alltid. Så mye sol du orker, hele dagen, alltid. Bordtennis, casino, fotballbane, bassenger, klatrebane, gratis is, you name it. Jeg gleder meg allerede til neste gang. Noen som blir med til sommeren? ^^


Avgårde på cruise i Middelhavet !

Da reiser jeg om få timer til Barcelona, for å være med på cruise i Middelhavet. Familie, amerikanske venner, verdens tredje største båt, casino, og fotballbane ombord er noe av det jeg ser frem til...

Jeg og min bror Bjørnen (Lasse) reiser allerede i dag, for å få med oss et par dager i Barcelona, før båten går. Et par dager uten familien i Spanias vakreste by frister. Selv om det blir enda mer fantastisk på Søndag, da skipet går. Carnival Magic, ferdig bygd for bare noen få måneder siden. Verdens tredje største båt og med alt jeg kan ønske meg ombord. Du er nesten nødt til å se noen bilder...



Båten, med 14 etasjer og over 300 meter lang. Over 1300 som jobber på båten. Reiser fra Barcelona, og skal innom for dagsturer i både Roma, Monaco og på Sicilia. Jeg gleder meg først og fremst til Sicilia, hvor jeg har store planer om å bli med i den lokale mafiaen.



En egen etasje med Vannverden. Svære sklier, stupebrett, boblebad og solsenger. Litt synd at jeg ikke er glad i å bade. Det er så kjedelig å tørke seg etterpå. Men med 30 varmegrader er det kanskje ikke nødvendig...



Det blir sikkert et par turer på nattklubben ombord, for å ta en titt om det finnes flere unge, flotte mennesker enn meg ombord...


Casinoet skal passe seg for unge Isaksen. Her skal jeg spille meg fra hus og bil, men morro blir det læll!



En egen sportsetasje, med bordtennis, minigolf og fotballbane. Her vil jeg nok tilbringe mye tid, særlig for å sette både onkel, far og lillebror på plass foran bordtennisbordet...



Reisen er "all-inclusive", noe som betyr at vi kan spise så mye mat vi vil, når som helst, på hvilken som helst av de mange restaurantene. Jeg forventer å legge på meg 35 kilo i løpet av en uke...



Her er rommet vi skal ligge på. Jeg skal ligge på rom med Gunnar, min minste bror. Det blir stas. Jeg forventer sterk prompelukt, og mye snakk om bæsj og tiss, men det er noe av sjarmen med å bo på riom med Gunnar...


Off we go then. Vi sees om 10 dager !

Someone tried to kill me!

Jeg våkner i dag tidlig og aner fred og ingen fare. Jeg setter meg i sofaen, for å se Simpsons, og logge meg på Facebook. Fortsatt fred og ingen fare...

Jeg tar hånden min på ryggen, bare for å kjenne at det renner blod nedover hele ryggen. Blodet pipler og jeg har et stort kutt.



Derfor må jeg spørre deg, kjære leser. Hvem kan ha gjort dette mot meg? Og hvordan?!



Konkurranse #3

Dagens siste, og klart vanskeligste oppgave kommer her. Svaret er fortsatt en pakke med saltstenger. Bedre premie har du ikke sett på NOEN blogg. NOENSINNE!

Hva er DETTE? Og skriv navnet ditt, så du kan få premien...





Lykke til !

Konkurranse #2

Dagens andre konkurranse er helt lik den forrige, med et annet bilde. Jeg håper dette er LITT vanskeligere...

Reglene er klare: Skriv ned, så raskt du kan hva som er på bildet, og skriv under med navnet ditt, i og med at det er en premie på alle konkurransene!





Så snart noen har nevnt svaret, bekrefter jeg vinneren !

Konkurranse: Hva er på bildet?

I mangel på fornuftige ting å skrive om for tiden, lanserer jeg nå en STOR konkurranse! Med premie! Dette har jeg aldri gjort før, så det kan trygt kalles en verdenspremiere...

Jeg og Gunnar, min kjære og svære bror, har akkurat tatt et bilde av en gjenstand. Din oppgave er å gjette hva denne gjenstanden er. Det første som svarer rett vinner. Premien holder jeg hemmelig, men den sier seg på en måte selv. Hvis det var bittelittegrann fornuftig. Og det er det, bare muligens ikke helt enda...



Konkurransen starter NÅ ! Når noen har gjettet riktig vil jeg bekrefte det riktige svaret, og ta kontakt. Derfor er det VIKTIG at du skriver navnet ditt, eller mailadressen i kommentaren. Lykke til !

Farvel til Nordby Skole


Jeg har sommerferie og burde være glad. Likevel sitter jeg med toalettpapiret foran meg, klar for å tørke eventuelle tårer som måtte renne nedover kinnet. I dag har jeg tatt farvel med Nordby Skole...

I dag har jeg tatt farvel med både kollegaer og elever. Mandag var det 7. klasseavslutning. Begge deler har vært slitsomt, og tungt. Jeg vet at jeg kommer til å savne Nordby Skole. Veldig. Det føles så totalt meningsløst å slutte! Kollegaene trives med meg. Elevene trives med meg. Ledelsen trives med meg, og JEG trives fantastisk godt med alle sammen. Økomoni. ØKONOMI! Det gjør meg sint å måtte forlate drømmejobben på grunn av økonomi. Ikke sint PÅ noen, bare sint. Men i dag er jeg først og fremst trist...

Først på Mandag ble det virkelig klart for meg at jeg måtte slutte på skolen, etter 5 år. Jeg har visst det i flere måneder, men først på Mandag ble det virkelig. 7. klasse hadde avsluttningsfest. Jeg holdt tale for klassen, og foreldre, og visste at det var siste gang jeg sto foran 7. klassen, og fikk si akkurat det jeg ville. Vemodig. Trist. Leit. Men jeg er ikke bekymret for 7. klasse. Det er en gjeng svært oppegående, smarte, morsomme og humoristiske ungdommer. De kommer til å klare seg godt, det vet jeg. Derfor er det ikke SÅ trist, selv om jeg merker at jeg kommer til å savne hele gjengen!

I dag måtte jeg ta farvel med resten av gjengen. Allerede før 1. time kom en av gutta fra 5. trinn inn på kontoret, med en pakke i hånda. Inne i pakken var det fantastisk skilt, som allerede er hengt opp på rommet mitt. Man skulle tro gutten visste om min mangel på kokkekunst. Kanskje bare antok han. Jeg ble rørt, og så at han slet med å holde tårene tilbake. "Vi sees kanskje aldri igjen. Jeg begynner nesten å gråte!" Og i det han sier det, kommer tårene. Hos meg også, men jeg er god til å skjule det...

 En halvtime går før 4. klassejentene ankommer kontoret. De har både skrevet dikt, tegnet og skrevet brev til meg. Jeg ser at flere at de er røde i øynene og ikke klarer å snakke. Det samme skjer med meg. Diktene, brevene og tegningene er også hengt opp på veggen. Jeg kommer til å savne alle sammen. Veldig !



Jeg kommer til å savne det å glede meg til å gå på jobb hver dag. Jeg kommer til å savne de totalt tilfeldige kommentarene kollegaer slenger ut i forbifarten. Jeg kommer til å savne fotballdiskusjonen. Jeg kommer til å savne friminuttene. Jeg kommer til å savne å stikke innom kontordamene når jeg har 5 ledige minutter, og at de tar seg tid til å smile og le, til tross for at de egentlig ikke burde ha hatt tid til det. Jeg kommer til å savne julebordet. Jeg kommer til å savne sommeravsluttningen. Jeg kommer til å savne elevene. Herlighet, jeg kommer til å savne elevene !

Toalettpapiret er brukt opp nå. Men før jeg reiser på butikken for å kjøpe mer:

Takk for 5 fantastiske år på Nordby Skole !



Ny sveis - verre enn noen gang !

Nok en gang har unge Isaksen gått til anskaffelse av ny sveis. Dette gangen verre enn noen sinne. Jeg er klar over at det er en drøy påstand, etter å ha vært temmelig ute å kjøre med håret tidligere, men jeg står på mitt...



Til venstre: Helt kort på begge sider, og litt nedover på baksiden. Til høyre: Min skandaløse privatfrisør, som neppe får mange flere oppdra, Knut Erik, og min nye sveis...

Veeel, hva synes du? Det er lov å være både sarkastisk, ironisk, fortelle sannheten eller være frekk, men vær grei å skriv hvilket av alternativene du velger..



En bikkje i leiligheten !

 

Jeg tror det er vel dokumentert at jeg er sterkt imot hunder av alle slag. Enten de er store, små, stygge eller såkalt søte. Derfor var det er stort skudd for baugen da noen av mine beste venner tok med en HUND til leiligheten i går, til Champions League-finalen...
Champions League- finalen. Årets begivenhet, som ikke kan ødelegges av noe. Nesten. Utenom en hund. I leiligheten.

Redselen krøp oppover leggene mine. Føttene skalv allerede av frykt. Magen ble dårlig, og håret på armene reiste seg. Jeg ble rød i ansiktet og begynte å hakke tenner. Hunden sto rett innenfor døra, og jeg måtte inn døra for å komme til stua. "Knut? Knuuuut?! Flytt bikkja !!!" Knut flyttet bikkja og jeg lurte meg inn, satt meg i stolen, og prøvde å gjemme meg. Heldigvis var bikkja minst like stakkarslig og redd som meg, så kvelden gikk uten konfrontasjoner. Men det er likevel siste gang en bikkje skal inn i leiligheten vår!


Scary, right?!

Jeg tok brasse. Det var dumt. NB! Sterke bilder (hud) !

Jeg sto på kunstgresset på skolen, og ante fred og ingen fare. Som vanlig. Det var før en gjeng med 6. og 7. klassinger utfordra meg til å ta et brassespark. Jeg er lett å påvirke. Desverre...

(Jeg tar ingen ansvar for smerte, ubehag og varige sår i sjelen, etter du har sett min nakne hud, i bildene nedenfor. Er du redd, eller føler deg støtt - STOPP HER!)

Brassesparket endte i forferdelse. Brassen var forsåvidt fin den. Det ene beinet først, så det andre, og klokkerent på ballen. Mens jeg fortsatt lå i lufta, bak frem, nesten opp-ned, føk ballen like over. Landingen min var derimot ikke like god....

En landing rett på nøklene mine, som lå trygt plassert i høyre lomme, og som boret seg inn i låret. Oh maaan, det svei. Jeg ble liggende å vri meg i uutholdelig smerte, med 40 skoleelever like i nærheten. Noe flaut. Virkelig flaut. Jeg er glad jeg ikke begynte å gråte. Jeg er jo mann. FLAKS !

Blåmerket blir verre for hver time som går. Heldigvis er det så langt opp at kun DU, min trofaste leser får se det...





Mr. Hickup !

Jeg har hikke. Det er faktisk ikke noe godt, for når JEG hikker lager det litt for mye lyd. Gutta jager meg ut av stua...

PiiTA_as_Mr.Hickup!

Noen som har tips til hvordan jeg skal hikke? Eller hvordan jeg skal bli kvitt den irriterende lyden?

Ny Britney-sang ! Den beste på mange år !

Ja, du leste riktig. Britney is back! For en måneds tid tilbake slo hun til med "Hold it against me", men denne gangen har hun VIRKELIG slått på stortromma. "Till the world ends" ! FOR EN SANG!!

Till_the_world_ends!

Sangen er virkelig en av tidenes sanger - så lenge du har på maks lyd og slenger på masse bass. Kommer garantert til å bli en dansehit. Tilogmed JEG ser for meg å riste løs til denne sangen! Etter å ha hørt denne sangen endel gangen, så klarer jeg nesten ikke høre på annen musikk. Jeg blir så blodig kritisk. Ingen andre sanger blir lenger gode nok. Beats'a er for slappe, stemmen er for kjip og musikken er for daff. Ingenting måler seg mot denne nye Britneysangen! Fo' shizzle !

Her er bilde av forrige gang jeg rista løs - til en annen Britney-klassiker.

Hva syntes du om mesterverket? Er den like god som de beste Britneylåtene? Hva ER den beste Britneylåta? Ser du for deg PiiTA danse som en maniac til "Till the world ends"?

Hos frisøren - for å nærme seg sitt forbilde!

Fredag var det på tide. Å ta turen til frisøren igjen. Bakgrunn: Noen elever som la merke til min lyse ettervekst og påpekte at det så ut som om jeg hadde måne...

Denne gangen valgte jeg å ikke klippe meg, kun stripe det tilbake til det gode, gamle. Og blonde. Målet må være å få såpass lengde, og samme form som mitt store idol. Robbie Savage.

     
Hos Nina's Frisør, på Strømmen. 740 kroner for vask både før og etter, og striping av hele skiten.

   
Fantastiske Robbie Savage sin perfekte sveis. I am on my way, Robbie !

 
Sluttresultatet. Et lite steg mot Savage !

Så, hva synes du? Er jeg i ferd med å gå fra litt under middels, til "Savage-kjekk"? Var det bedre med gode, gamle blonde PiiTA enn sånn det har vært? Er Robbie Savage den kjekkeste mannen du også har sett?




Kvinnedagen !

I dag er det Kvinnedagen, og det fortjener en spesiell hilsen, her på bloggen. Jeg vil opplyse deg med litt historiske fakta, samt fortelle litt om hvordan denne dagen markeres i dag.

Kvinnedagen, i dag 8. Mars, ble til for 3000 år siden, for å feire de vakreste kvinnene i verden. På den tiden var det ikke mange av de. Men i dag har mye snudd, og svært mange kvinner er vakre. Mange menn synes Kvinnedagen er en tåpelig feiring, og liker ikke å feire dagen. Dette er både teit, snevert og trangsynt. Jeg synes vakre kvinner virkelig fortjener å bli hyllet, minst en dag i året.

Noen av kvinnene som blir feiret på denne dag:

Ei kvinne som det desverre ikke feires for i dag:

I dag feires dagen på mange måter. Selv har jeg sitter på cafe i Oslo for å se på vakre kvinnfolk som går forbi vinduet. Jeg tror mange gjør det. Dermed er det normalt. Og jeg er normal.

På denne dagen har jeg lyst til å utbringe en skål. En skål for alle vakre kvinner der ute. Denne dagen er deres. 8. Mars. KVINNEDAGEN!

Klarer du navnene på alle de 4 damene? Hvordan feirer DU dagen? Hvis du er jente, har du fått mer oppmerksomhet enn vanlig i dag?






Dagens Outfit !

Jeg vet at utrolig mange bryr seg veldig om, og tenker mye på, hva jeg har på meg. Hvordan går PiiTA kledd i dag, mon tro, tenker mange. Derfor kommer det endelig igjen: Dagens Outfit !

Hår: En vakker hestehale i Andy Carrol-stil, håndlaget med en svart hårstrikk som noen glemte igjen på 5. klasseleir på Fossheim i helga. Hårvoksen som har gjort sveisen så magisk er "ID". Håret på leggene har stått urørt i 26 år, og er heller ikke denne gangen frisert, ei heller fotoshoppa bort.

Klær: En ren og fin badekåpe i eksklusiv hvit farge. Badekåpen var gratis, ettersom den lå på hotellrommet da jeg kom til Nice og EM i PES. Badekåpa ble med tilbake til Norge, for dager som denne.

Som du ser, man kan se både velkledd, presentabel og kjekk ut, uten å bruke store summer...



VM på SKI - jeg misunner ungdommen !

Det er VM på ski. I Oslo. Og misforstå meg rett, jeg elsker det! Men, jeg må samtidig innrømme: Jeg savner entusiasmen til ungdommen...

12 dager med fantastiske øvelser, spennende renn, og norske gullmedaljer. VM på ski er morro. Men jeg MÅ innrømme: Entusiasmen min er ikke helt der den var før. Ja, jeg kjemper fortsatt mot tårene når Marit Bkørgen går først over mål. Ja, jeg ler meg fortsatt halvt igjel over klønete fall i utforkjøringene. Ja, jeg tenker mye over hvordan vi skal slå svenskene i stafetten. Men et par unge jenter har fått meg til å forstå. Jeg er ikke like entusiastisk som før.

Ta en titt på denne videoen. To av mine flotte Angels, Emilie og Matilde tok turen til Kollen første dagen, og dokumenterte alt på film. Ja, jeg vet filmen tar 10 minutter. Men ta en titt. Og la deg smitte av det ungdommelige motet, de norske flaggene, stemningen og gleden deres. Follow the link:

Emilie-og-Matilde-i-Holmekollen!

Jeg bor i Oslo, og er langt over middels sportsinteressert, men har likevel ikke billetter til noen av øvelsene. Jeg blir flau på egne vegne når jeg ser pågangsmotet, målbevisstheten, entusiasmen og gleden til disse unge jentene fra Høland. RESPEKT!

Ser DU på VM på ski? Eller bryr du deg mer om krisen i Libya? Har du tenkt deg på noen øvelser? Og hvordan kommer Petter til å gjøre det fremover, kan jeg gleder meg til flere gråtestunder i leiligheten?

Bilskilt-tyven TATT og satt i FENGSEL !

I dag fikk nok en gang undertegnede brev i posten, fra Buskerud Politidistrikt. Noe merkelig, ettersom forrige gang jeg fikk brev var det for å meddele om at bilskilt-tyveri-saken var blitt henlagt. Men tydeligvis ble den gjenopptatt...

Politiet skriver i brevet at tyven er tatt, og straffeforfulgt. Han er dømt til ubetinget fengsel. Det betyr, for dere som ikke forstår jussen, at mannen er satt i fengsel! Jeg skriver mannen fordi det var en mann. I brevet sto tilogmed navnet på mannen. Jeg velger å ikke dele det med dere, da mannen etter all sannsynlighet vil grisebanke meg når han kommer ut av fengsel, om en stund.

Jeg kan likevel, til manges store forundring, fortelle at mannen var etnisk norsk, og IKKE het Lasse Grønvold, Torleif Storaas eller Bernt Hulsker. Klarer du å gjette navnet hans, skal jeg gladelig bekrefte...

Så kan man diskutere: Er det for strengt å havne i fengsel for å ha stjæt skiltene til PiiTA? Har han kanskje gjort noe mer for å fortjene fengselsstraff? Er du like sjokkert som meg over at Lasse, Torleif og Bernt ikke har noe med dette å gjøre?

Innbrudd i bilen ! !

Jeg våkner 06:45, klar for en ny dag på jobb, vandrer mot bilen og hva venter meg? Knust rute!

En relativt dårlig start på dagen, naturligvis. Jeg gjør som jeg alltid gjør når noe skjer, ringer pappa. Han klarer for en gangs skyld ikke å fikse alt på flekken, og gir meg beskjed om at søppelsekk og gaffateip holder midlertidig. Jeg er enig, ringer jobb og sier jeg blir forsinka, og ordner biffen...

Den gode meldinga er at ingenting er borte. Trodde jeg. Frem til nå. PCen min! Where are you? Den er vel i hendene på en sinpel tyv. Heldigvis tok han/hun ikke Miley Cyrus-CDen min! PCen kan han/hun få kose seg med. Værsågod! Takk for at CDen fikk bli igjen.



Hvorfor blir JEG rammet? IGJEN?! Jeg velger å tro tidenes feteste 2. klassing som kom meg følgende teori: "Kanskje de tar og gjør det med deg fordi de er missunnelig fordi du er så kul?" Hadde jeg funnet et solbrillefjes, så hadde jeg brukt det nå!


Hvor tar sokka mine veien når jeg vasker dem?

Øystein Sunde synger som kjent den fabelaktige sangen, "Sokka mine" og lurer fælt på hvor sokkene hans tar veien. Han mener han alltid finner enkeltsokker liggende rundt omkring. Jeg tenkte å teste teorien, og gikk gjennom sokkeskapet mitt...


Sokkeskapet er tømt, og noen boxere har også lurt seg med i bunken...

Etter massiv jobbing i lang tid, for å prøve å matche sokker, fant jeg etterhvert ut at jeg nok har litt for mange sokker. 67 par sokker kom jeg frem til. Flesteparten svarte, ganske mange i ull, noen grå og endel hvite. INGEN flerfargede! Kanskje litt spesielt, muligens må jeg gjøre tiltak...

Likevel vil jeg påstå at det mest forbløffende jeg fant ut, gjaldt enkeltsokkene. De jeg ikke klarte å matche med noen andre sokker. Hadde Øystein Sunde rett? Blir virkelig sokkene spist opp av vaskemaskinen? Har man egentlig så mange enkeltsokker som man tror?

Som alltid, Øystein Sunde hadde rett. Hvorfor tvilte jeg? Jeg fant 43 enkeltsokker ! ! FØRTITRE ! Alle sammen måtte ta den tunge veien til søppelkassa, til tross for at noen av de var både pene, lite brukt og uten hull i.


De 43 enkeltsokkene, som ikke er brukbare for PiiTA. Beklager, sokker !

Tør DU å ta en skikkelig sokkeopprydning? Eller ligger allerede sokkene matcha med sin partner i skuffen din? Hvordan klarer DU å unngå sokkemangel?

"Mitt liv" av Petter PiiTA Isaksen

Ikke har jeg levd et spesielt interessant liv. Ikke har jeg mange store meritter eller prestasjoner å se tilbake på. Ikke har jeg berørt mange mennesker så de skal føle seg som en million dollar heller...

Men jeg er fryktelig glad i å skrive. Og jeg har akkurat lest en bok for første gang på 15 år! En selvbiografi av Robbie Savage, legemdarisk fotballspiller. Og jeg fikk den fryktelig dårlige ideen å se tilbake og skrive litt om mitt eget liv.

Ja, jeg er klar over at jeg kommer til å miste tre fjerdedeler av leserne mine. Ja, jeg vet at den siste fjerdedelen kommer til å sovne over tastaturet. Ja, jeg vet også at ingen nye lesere vil komme til, og bloggen vil ende opp som en parantes i bloggverdnen.

Men jeg KAN love ærlige fortellinger. Noen uærlige historier blir det nok også, for å pynte litt på sannheten. Noen fantastiske blinkskudd kommer du nok til å se, bilder aldri før publisert av Mr. Isaksen. Du kommer til å lære ting du aldri trodde om PiiTA, men du kommer også til å høre om ting jeg har fortalt om hundre ganger før.

Jeg må dog innrømme at jeg sliter med å finne en passende tittel til fortellingen. "Mitt liv" er litt kjedelig. Mine andre forslag er enda dårligere, både upassende og lite dekkende:

* "En helt blir til"

* "From Zero to Hero"

* "Mannen bak fasaden"

* "Full fart - jeg spiller dart"

* "Av kjøtt og blod - også jeg går på do"

Derfor trenger jeg DIN hjelp! Om du kjenner meg godt, eller ikke i det hele tatt, hva burde tittelen på MIN livshistorie ha vært? Og hva ville tittelen på DIN livshistorie ha blitt?

Vært hos legen - høyre håndledd er vondt. Hmm...

Mitt høyre håndledd har lenge vært litt ute av drift. Hvorfor kan man bare spekulere i, heldigvis valgte legen å ikke gjøre nettopp det...



Etter lang tid med smerter i håndleddet fant jeg ingen annen mulighet, enn å gå til kvallsalveren. Han spurte høflig, uten å fnise, om hvorfor håndleddet var så sårt. Jeg svarte, som sant var, at jeg hadde spilt mye dart den siste tida, og at iPhonen min (ezz, jeg har iPhone) hadde sånn touchscreen som jeg brukte veldig mye. Han levde godt med svaret mitt, og gav meg noen resepter og fortalte at jeg måtte slutte med darten og ikke leke med iPhonen (som jeg eier) hvis jeg følte smerte....



Andre folk enn legen spekulerer i andre, og mer... ehm, lumske grunner til mine håndleddsproblemer. Jeg avkrefter på det sterkeste!

Barten er borte - takk for ingenting !

Etter 10 dager var det nok. Barten måtte ta den tunge veien ned i sluken på vasken, og forblir der. Barten er borte, takk for ingenting!

Jeg innrømmer at de mange positive tilbakemeldingene her på bloggen, angående min bart, har vært vanskelige å forholde seg til. Tankene har flydd. Hjernen har vridd og vrengt seg. Hvem er ærlige? Hvem vil meg vondt? Hvem tuller? Hvem mobber? Konklusjonen ble at barten måtte bort...

Etter ønske fra flere, lot jeg såpass lite være igjen, før jeg tok resten. Hvem er jeg nå?


Jeg må innrømme at jeg føler meg både naken og ung, etter at barten måtte gå for en halvtime siden. Men jeg regner med at både elever, familie og venner vil bli fornøyde med resultatet.


Guess my age...

Gimme! Har jeg gjort en fatal feil, eller er jeg nå som jeg burde være? Ærlighet, takk !

Les mer i arkivet » Februar 2012 » Desember 2011 » November 2011
hits